En del av et av verdens største naturmonument fra siste istid.

Nedsmeltingen og tilbaketrekkingen sv den store isbreen som dekket Skandinavia ved slutten av siste istid foregikk ujevnt. I perioder med liten nedsmelting ble breen liggende stille på samme på samme sted. Breeen fraktet kontinuerlig med seg sand og stein ut til iskanten hvor det ble dannet grusrygger der brefronten ble liggende stille en tid. Mellom år 12.650 til 12.350 før nåtid, dvs i 300 år, lå brefronten på samme sted. Da ble det langs iskanten dannet en gigantisk grusrygg som går rundt hele Skandinavia. I Sørøst-Norge kaller vi denne ryggen for ”Raet”, og Mølen er en bit av denne digre ryggen.

Bergarter på Mølen

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp noen karakteristiske typer er:

• Kvartsitter fra Telemark
• Gneiser fra Kongsberg og Meheia
• Kalkstein fra Grenland
• Sandstein fra Ringerike
• Granitt fra Drammen
• Rombeporfyr fra Vestfold

Larvikitt

Ikke overraskende er larvikkitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullestinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.