VELKOMMEN TIL BØKESKOGEN

Larvik Bøkeskog Landskapsvernområde ble opprettet 13. juni 1980 for å bevare en av Norges klassiske bøkeskoger. Området er på 297 dekar med Larvik kommune og Statsskog som grunneiere. Skogen er et populært turområde med stier på kryss og tvers, og merkede turløyper fra 2,6 til 10 Km lengde. Gled deg over naturens mangfold og hjelp oss med å holde området rent og pent.

Geologi

Larvik Bøkeskog er en del av den store endemorenen som strekker seg fra Halden via Moss og Horten, og som ender opp på Jomfruland. Morenen ble dannet i årene 10.900 – 10.500 f.Kr..Da økte ismassene igjen og skjøv opp "grushaugen" eller "raet" i løpet av en kortere kuldeperiode. Etter at isen forsvant, begynte landet å heve seg. Bøkeskogen lå den gang mer enn 150 meter lavere, og under havets nivå.

Historiske tilbakeblikk.

Larvik Bøkeskog har en dokumentert historie som folkepark tilbake til 1821. Byens myndigheter og skogens eiere laget da en overenskomst som ga allmennheten tilgjengelighet, og som sikret skogen mot uthogst og vanskjøtsel. Den 5. juli 1884 ble det utstedt gavebrev der Bøkeskogen ble overdratt som "Lystskov for Laurvig". Dette regnes som det første offentlige naturverntiltaket i Norge.

På Festplassen ble det i 1870-årene bygget en staselig musikktribune i sveitserstil. Denne ble erstattet med dagens betongtribune (i funkisstil) i 1938. Fra 1870-årene og fram til 1960-årene var det to kafeer på Festplassen. Dagens Bøkekro er fra 1988.

Fortidsminner

I Bøkeskogen finnes en av de største samlingene av gravhauger i Vestfold. Det er registrert 83 haugen som ligger i to felt. Den ene ligger (her) oppe på ryggen av Vestfoldraet, mens det andre ligger ned mot Farris langs veien fra Festplassen til Bergeløkka. Haugene er for det meste runde med diameter fra 4 til 20 m, men også en del avlange hauger forekommer. Ut fra funn som er gjort kan man anta at seks av gravene stammer fra vikingtidens eldre del (800-950). Det er mulig at det også kan finnes tidligere graver i området. I gravene er det funnet våpen, smykker og redskaper. En av de gravlagte har fått med seg små vektlodd av bly. Disse har vært brukt til å veie opp gull og sølv ved handel.

Menneskene som bodde i nærheten av Bøkeskogen i vikingtiden drev med jordbruk, fiske, jakt eller handel. Alle fortidsminnene er fredet ved lov, og må ikke skades eller skjemmes på noen måte.

Vegetasjon

Bøkeskogen etablerte seg langs Vestfoldraet ca. 700 e.Kr.. Bøkeskogen består hovedsakelig av såkalt smyle-bøkeskog, med høyt og tett kronetak og sparsom under-vegetasjon. I sørvest er det markert gran sumpskog (Myra) og i sør finnes litt furu. Vanlige planter er hvitveis, skogssalat, skogsstjernebom, gjøksyre og maiblom.

Dyreliv

I Bøkeskogen er det et yrende fugleliv i hekkesesongen om våren og forsommeren. Vanlige fuglearter er bokfink, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, munk, hagesanger, løvsanger, den karakteristiske bøkesangeren, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, kjernebiter og gråspurv.

Skikk og bruk

Siden 1844 har Festplassen i Bøkeskogen vært hovedarena for byens 17.maifeiringer.

I anledning 30-årsdagen for grunnloven ble dagen feiret med taler, musikk, sang og leker. Festprogrammet ble stadfestet i 1850, med Johan Svendsen i spissen for feiringen, og tradisjonen har holdt seg fram til i dag.

Utflytterdagen 1. pinsedag er det tradisjon med felles søndagsfrokost i Bøkeskogen.

Hver søndag morgen om sommeren spiller Larvik borgermusikk koralmusikk. Borgermusikken ble stiftet 1849.

Utdrag av vernebestemmelsene.

Folk kan ferdes fritt til fots i området. I Larvik Bøkeskog er det ikke tillatt til å utføre arbeider som endrer landskapskarakteren eller skogsbildet. Motorisert ferdsel er ikke tillatt med unntak av avtalte vedlikeholdsarbeider. Henlegging av hageavfall, gjødsling, uttak eller oppfylling av stein med mer er ikke tillatt.

For mer informasjon se Bøkeskogen

Kilde: Bøkeskogens og Kilens venner