Jomfruland er en del av det store raet som omkranser hele Skandinavia og Kola halvøya.

Under siste istid som startet for ca 117 000 år siden, var hele Skandinavia dekket av en tykk iskappe. Da isen etter hvert begynte å smelte ble det dannet store smelteelver som fraktet mengder av stein, sand og grus ut i havet foran iskanten. Smeltingen skjedde i rykk og napp. Ved kalde perioder stoppet smeltingen helt opp og isbreen vokste. Det er dette geologene kaller breframstøt. Den kalde perioden som er bakgrunn for dannelsen av Raet startet for ca 12 800 år siden og varte i vel 1000 år. Denne tiden kalles Yngre Dryas, og da det var som kaldest sto isbreen mer eller mindre stille her vi i dag finner Jomfruland, for 12 650-12 350 år siden. Da sto altså iskanten der hvor Mølen og Jomfruland ligger i dag, og man kan finne spor etter iskanten rundt hele Skandinavia. Alt det løse materialet som var blitt fraktet fram til brefronten på slutten av Yngre Dryas ble liggende igjen som en undersjøisk rygg da isen smeltet tilbake. I dag er dette den markerte moreneryggen som vi kaller Raet.

Havet sto langt over det som i dag er Jomfruland, ca 135 meters vanndyp regner geologene med at det var. Da vekten av isdekket forsvant, hevet landet seg etter hvert opp, ganske raskt til å begynne med, og fortsatt hever landet seg noen millimeter hvert år. Da morenen ved Jomfruland nådde bølgebasis og opp til havnivå, bearbeidet bølgene materialet i raet og vasket ut de fineste partiklene. Resultatet er de flotte rullesteinsstrendene på utsiden av øya. Hvis man ser godt etter, kan man også se naturlige "hakk" oppover langs rullesteinsstrendene. Dette er merker etter tidligere tiders havnivå, de markerer tidligere strender. Her sto stormbølgene og vasket under kraftige hundreårsstormer. Slike gamle strandlinjer er flotte naturmonumenter og vitner om at jorda aldri er helt i ro.