Den eldste og den yngste geologien i Gea Norvegica Geopark

Etter at fjellkjeden var tæret bort, for ca 500 millioner år siden, var hele Sør-Norge et relativt flatt sletteland. Over dette slettelandet strømmet det inn havvann. På denne tiden lå Norge sør for ekvator og i havet var det et yrende dyreliv. De fleste dyrene hadde kalkskall, og etterhvert som de døde og sank på bunnen ble det avsatt lag på lag med kalkslam. Sammen med sand og leire ble dette herdet til den bergarten du ser i Rognsåsen over Rognstranda. Disse bergartene er kalkstein og skifer.

Denne naturtypen med brattkanter av skifer og kalkstein er typisk for Grenlandsområdet, er et resultat av 250 millioner års erosjon og lokalt kalles de for “flauer”.

Gneisene i forgrunn har en vertikal struktur. Kalksteinene og skiferne i brattkanten i bakgrunn ligger horisontalt. En slik grense kalles diskordans, og på Rognstranda har bergartlagene under og over grensen en aldersforskjell på over en halv milliard år. En slik grense viser at det har foregått noe geologisk sett fundamentalt viktig. De to sidene av bukta tilhører to ulike verdener.