Vet du hvordan gneis blir til?

Gneis er en omdannet bergart. Det vil si at den en gang var en type stein som så har blitt forandret til en helt ny type. For at dette har kunnet skje må den opprinnelige steinen ha vært utsatt for høyere trykk og temperatur.

Jordskorpa består av flere store og noen mindre skorpeplater som hele tida beveger seg i forhold til hverandre. Platene kan kollidere med hverandre, og da kan det «brettes opp» store fjellkjeder.  Da vil steinmateriale bli presset ned i dypet under fjellkjedene. Langt nede i jorda er det er skikkelig varmt, og en fjellkjede veier jo mye, så både trykk og temperatur øker med dybden. Den opprinnelige steinen vår ble myknet opp til en slags deig som ble presset, strekt, dratt og foldet. De mineralene steinen var laget av kunne bli så forandret at de ble helt nye mineraler. Da steinmassen ble presset oppover der temperaturen var lavere, størknet den til fast stein.

Vær og vind har slitt ned mange fjellkjeder gjennom jordas historie. På denne måten er den tidligere begravde steinen nå kommet helt opp til overflaten. I senere tid har istidene sørget for at gneisen ble slipt godt ned her vi bor, slik at overflaten har blitt pusset glatt og fin.

Prøv selv!

Du kan lage din egen gneis! Lag først en modell av for eksempel en strand eller elvebunn ved å rulle sammen ulike småstein og annet «steinmateriale» av plastilina i ulike farger. Tenk deg at tiden går slik at nytt materiale havner oppå og presser materialet til hard stein. Nå har du laget den opprinnelige steinen.

Utsett «steinen» din for tektonisk aktivitet. Nede i jordskorpa blir den foldet og brettet. Brett sammen plastilinapakken, trykk sammen og gjør dette flere ganger. Nå blir steinen bakt, foldet og presset. Etterpå kan du tenke deg at overflaten blir erodert vekk av isbreer – skjær et snitt gjennom plastilinaen og se hvordan den nye bergarten blir seende ut.

Modellen du har laget representerer historien til en omdannet bergart, men laget med andre materialer og på mye, mye kortere tid.

Studer gneis i naturen

Gneis finnes over store deler av landet. I Geoparken er Rognstranda i Bamble er en god lokalitet å studere den på. Strukturene i steinen er godt synlige på svabergene her, for gneisen er slitt ned av vær og vind, og vann under trykk fra istidens breer har slipt overflaten helt glatt. Kjenn etter med hendene. Vann under trykk får en enorm kraft; de buete formene er også dannet slik, såkalte plastiske former.

Se mønsteret i gneisen på avstand, og beskriv det. Hva tror du var opp og ned da steinen var delvis smeltet dypt nede i jorda? Hvorfor er det folder i stripene? Gå helt nær og se på detaljene. Ser du at gneisen består av korn i forskjellige størrelser, former farger? De store, røde mineralene er granater, som ble skilt ut fra den varme steinsmelten, omtrent slik fløte skiller seg fra melkeprodukter som varmes opp.

En modell kan aldri gjengi virkeligheten fullstendig. Sammenlikn plastelina-gneisen din med ekte gneis. Hva har vi klart å gjengi, og hva er feil?

Kan du se noen skader på svaberget? Hva kommer dette av, og hvordan kan det forhindres? Hint: grillplassen er tilrettelagt for å glede turfolk og for å beskytte svabergene, som det har tatt tusenvis av år å lage.

Kompetansemål i læreplanen

I oppgavene og aktivitetene som presenteres går det an å trekke inn mange læringsaspekter, og de kan formes slik at de kan utføres på ulike klassetrinn. Denne oppgaven kan dekke følgende kompetansemål:

Kunst og håndverk

• lage enkle gjenstander i leire (design, 1.-2. årstrinn)

Naturfag

• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet (forskerspiren, 1.-2. årstrinn)
• beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen (forskerspiren, 1.-2. årstrinn)
• delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mangfold i naturen, 1.-2. årstrinn)
• beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne (kropp og helse, 1.-2. årstrinn)
• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (forskerspiren, 3.-4. årstrinn)
• argumentere for forsvarlig framferd i naturen (mangfold i naturen, 3.-4. årstrinn)
• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet (fenomener og stoffer, 5.-7. årstrinn)
• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre (mangfold i naturen, 5.-7. årstrinn)
• forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (mangfold i naturen, 8.-10. årstrinn)
• observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (mangfold i naturen, 8.-10. årstrinn)
• teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess (teknologi og design, 8.-10. årstrinn)